Den evige retorikken

Den norske valgkampen nærmer seg slutten. Vi har sett politikere som byr på seg selv og som reiser på ekspedisjoner til naboland for å poengtere egen politikk. Resultatet blir veldig ofte en diskusjon om retorikk, hvor den faktiske politikken havner i skyggen. Er det egentlig særlig heldig for et sunt og bærekraftig demokrati? 

I tillegg til retorikk snakkes det mye om fancy virkemidler; Big data, sosiale medier og morsomme stunts som viser at politikere er nedpå, joviale folk som "byr på seg sjæl". Men det er når politikerne glemmer å snakke som hele, ekte mennesker (på godt og vondt) at velgere mister tiltro til politikken. Det er når de glemmer hverdagen til velgerne at de skaper distanse.

De gamle grekerne snakket om tre begreper for å forklare hva som skal til for å overbevise et annet menneske. Etos, patos og logos. Etos er korset til Sylvi, traktoren til Trygve eller Jonas med tømmerskjorta si. Det er karakteren din og det kommuniserer hvem du er. Logos er det rasjonelle som appellerer til fornuft og til velgernes logikk, feks;  Høyere skatt = bedre velferd. En god oppvekst skaper fornuftige voksne. Men vi må ikke glemme at du kan ha det mest fornuftige argumentet i verden, men om du ikke klarer å bevege velgerne dine så kommer du ingen vei. Derfor trenger du patos. Patos appellerer til følelsene dine.
​

Finn tilbake til det som gjør deg til deg

Når vi innledet samarbeidet med Venstre for en stund tilbake så var de et parti preget av et krevende regjeringssamarbeid med mange kompromisser. Kjernepolitikken til partiet var skjøvet litt i skyggen og småsaker hadde tatt mye oppmerksomhet. Det var på tide å finne tilbake til partiets kjerne og kommunisere dette. Vi måtte rett og slett  finne tilbake til etos, patos og logos.
Venstre er skolepartiet og har alltid hatt skole som kjernen i alt de har gjort, men til tross for at de selv definerer seg som et skoleparti er det et fåtall av norske velgere som tenker på dem som det.  Det måtte vi ta umiddelbart tak i og det var også bakgrunnen for slagordet vi lagde; ”Alt starter i skolen.”  Med det som basis fikk vi en troverdig platform til å fortelle om partiets andre viktige saker. Fordi skolen er arnestedet for det samfunnet vi ønsker i framtida.

Ikke gå på limpinnen. Snakk egen politikk

 Jonas Gahr Støre får sekseren på terningen fordi han har blitt tøffere, men stuper på meningsmålingene. Hvorfor? Dels fordi av de som ser på partilederdebatten er 80 prosent over 50 år. De satt kaffen i halsen når de så en Jonas de ikke kjenner igjen. Som avbryter sine kvinnelige debattmotstandere konstant, er til dels arrogant og særdeles skråsikker. Han serverer også få politiske løsninger, men henger seg opp i retorikk. Norge går så det griner og det eneste han kjører på med er økte skatter. Dels fordi han snakker ned sine motstandere. Dels fordi tømmerskjorta ikke står i stil med formuen hans. Brudd på etos, logos og patos. Politikerforakt skapes av politikere som kritiserer hverandre og et viktig grep for Venstre var derfor å snu fra å krangle med de andre og til å heller snakke om egen politikk og egne verdier. 

Marsjer i takt

Velgerne teppebombes av budskap i valgkampen. Da er budskapsdisiplin i partiet alfa omega og alle troppene må gå i takt. Det var også det vi jobbet mye med da vi startet arbeidet med Venstre. 

Bøllene får ofte ordet, men du må ha noe meningsfylt å melde som stammer fra  kjerna av hva du er. Da lytter også folk! Og det nytter ikke kun å kjøre et stunt for å flytte velgere. Til syvende og sist er summen av hva du gjør på alle flater det som skaper troverdighet. Det er summen av hvem du er som teller.

---

Mai-Bente Paulsen, Kommunikasjonsrådgiver og Daglig Leder